Ny robot økte melkingsfrekvensen

I 2023 var den 17 år gamle melkeroboten moden for utskifting. Den nye A5`en ble plassert sentralt i fjøset. Den største effekten av ny robot på ny plass så Cato på melkingsfrekvensen som gikk opp fra 2,6 til 3,6. Ytelsen har skutt i været med 2 500 kg siste 16 måneder, selv om det må tilskrives flere tiltak som har blitt gjort (se ramme).

Ny plassering for roboten ga rom for velferds- og sinkuavdeling. Cato forteller at han da fikk langt bedre tilsyn med sinkua. Velferden brukes til robotopplæring av kviger, rekonvalesens for kyr med klauvproblemer og nybære kyr det første tre ukene etter kalving.

«nesten ikke fôrsvinn lenger»

Fra møkkskraper til gjødseloppsamlere

En del plunder med de hydrauliske gjødselskrapene og ønsker om bedre klauvhelse, førte til at det først kom en og etter hvert to Lely collector-roboter inn i fjøset. De går hver time og samler opp gjødsel og spyler underlaget. Betongsunderlaget i gangarealene har fått gummibelegg med rutemønster (Zig Zag). Cato forteller om svært gode erfaringer med gjødselroboter og gummibelagte gangarealer. Håpet er at tørrere og mjukere underlag skal gi bedre klauvhelse. De 23 år gamle båsmattene har blitt skiftet ut med todelte vannmadrasser – også et dyrevelferdstiltak som nok har bidratt til ytelsesøkningen i besetningen.

Mer robot

Cato innrømmer å ha drømt om Vector fôringsrobot en stund, men mangel på plass til fôrkjøkken gjorde det uaktuelt. Helt fram til beslutningen ble tatt om å fase ut oksene, som frigjorde areal til fôrkjøkken.

- Tre millioner er en stor investering, men med 1 million i støtte fra Innovasjon Norge og salg av en traktor, fôrvogn og fôrskyver (Juno) kom utlegget ned på ca. 1,5 millioner, og da er jeg sikker på det lønner seg, sier Cato.

Vectoren går hver time og skyver resterende fôr inn og registrerer hvor mye fôr som er igjen til de ulike gruppene og lager en ny miks hvis det er behov for det. Den lager en miks til melkekua, en til velferden (med ekstra protein – Protein 42), sinkumiks (som også gis til drektige kviger) og en miks til ungdyra. I tillegg til ferskt fôr på fôrbrettet hele tida, tilpasset fôrrasjon og stabil fôrkvalitet er det nesten ikke fôrsvinn lenger. Selv om det er summen av mange ting som påvirker resultatet er ikke Cato i tvil om at det nye fôringsopplegget har bidratt til økt ytelse. Fôrkjøkkenet etterfylles hver tredje dag, men hyppigere i sommervarmen.

- Jeg sparer en time om dagen i arbeid sammenlignet med da jeg mikset to ganger om dagen med traktor og fullfôrvogn. Vectoren mikser 10-15 ganger om dagen.

Automatiserer kalvefôringa

Melkefôringen skjer med melketaxi, men melkeautomat er bestilt. Det forklarer Cato med at han ikke orker å fôre kalvene mer enn to ganger om dagen (2 x 4,5 liter). Han tror kalvene vil ha godt av mer melk. Med automaten på plass vil han øke til ca. 12 liter per kalv og dag. Håpet er også at automaten vil redusere utfordringen med suging. Urban melkefôringsautomat har blitt valgt fordi den er garantert å fungere ned til 15 kuldegrader og desinfiserer smokken med UV-lys istedenfor vann. Kalvene er sammen med kua i to til tre døgn etter kalving. Deretter to og to i ei uke i kalvehytter i et fjøspåbygg med tre vegger. Med melkeautomaten på plass vil den betjene to kalvebinger der kalvene vil være fra råmelksperioden er over. Etter avvenning overføres kalvene til en overbygd halmbinge bak fjøset der de er til de er 4,5 til 5 måneder gamle.

Lang erfaring med REDX

Kjosås samdrift har brukt REDX fra den kom på markedet. Nå er resultatene veldig gode med en ikke-omløpsprosenten som bare er 3–5 prosent under gjennomsnittet for konvensjonell NRF-sæd i området. GS-analysen bestemmer hvilke kviger som skal insemineres med REDX. Jur og klauver er prioriterte egenskaper og for melk settes nedre grense på 110. På øvrige dyr brukes det kjøttfesæd og mest i Charolais til kyrne og Blonde d Aquitaine til kvigene.

Mye X/Y-sæd har blitt brukt, men nå vil Cato gå mer tilbake til konvensjonell kjøttfesæd.

- Driftsmessig synes jeg bare det er en fordel å få en del krysningskviger som kan få en beitesesong og leveres på kvigeavtale. Jeg er overbevist om at vi tjener mer på det enn å levere de som kalv, slår Cato fast.

Bolus avdekker brunst og sjukdom

Som brunsthjelpemiddel bruker Cato SmaXtec-bolus. I tillegg til å være aktivitetsmåler gir den varsel om kalving, kroppstemperatur, drøvtygging og vanninntak og varsler om at sjukdom er under oppseiling.

Bratt, men nært

På 465 dekar kan gjødsla spres med slangespreder. På resten er brukes satellittlager pluss at det byttes noe gjødsel med en nabo. Graset legges i plansilo. Cato forteller at de har prøvd snitter, men siden de ikke får brukt det på hele arealet fant de ut at det ble for dyrt med to høstelinjer. Nå bruker de to lessevogner og har med en innleid til å pakke i plansiloen med gravemaskin og hjullaster. Fôrenhetskonsentrasjonen bør være over 0,9 og tørrstoffprosenten på rundt 30 før Cato er fornøyd. I fjor var den helt oppe på 0,95.

Bevisst på kjøp av rådgiving

Cato er bevisste på hva de skal kjøpe av rådgiving. Nå har de rådgiver på økonomi/styring, fôring og avl.

- Det er nyttig å ha en sparringpartner å diskutere med og be om råd for en kan ikke være ekspert på alt selv, understreker Cato.

For å slippe å vente på inseminør og selv bestemme insemineringstidspunktet som er viktigere med kjønnsseparert sæd, valgte Cato i 2018 å bli eierinseminør.

Teknologi er ingen garanti for suksess hvis ikke den menneskelige faktoren er på plass. Cato tror det er avgjørende at han og Asbjørn er «200 prosent bønder».

- Vi er på hele tida og får gjort ting til rett tid. Selv om robotene sparer oss for arbeid, er vi ikke mindre i fjøset enn tidligere. Men nå kan vi bruke mer tid på å følge opp og stelle godt med dyra.